Prosjektgalleri 2023
Ungdomsskoleelever fra hele Europa ble eksoplanetdetektiver sammen med ESA og brukte data fra Cheops-satellitten til å avdekke mysteriene rundt to eksoplaneter: KELT-3b og TOI-560c.
Utforsk prosjektene nedenfor.
GYBOŇÁCI
Gymnázium Boženy Němcové Hradec Králové - Královéhradecký Tsjekkia 14 år gammel, 15 år gammel 2 / 0
https://exoplanet-toi-560c.webnode.cz/
Youtube-videolink:
https://www.youtube.com/watch?v=HpblR8EWYD8
TOI-560c
TOI-560c prosjektbeskrivelse:
I det første trinnet analyserte vi informasjonen fra Allesfitter-programmet. Vi fikk histogrammer over den statistiske sannsynligheten for alle parameterverdiene til den angitte eksoplaneten, samt lyskurven for dens transitt. I neste trinn skulle vi bestemme planetenes volum. For det tredje beregnet vi eksoplanetens avstand fra stjernen. Vi tok utgangspunkt i de gitte dataene og beregnet den ved hjelp av Keplers tredje lov. Deretter måtte vi vurdere om det er mulig for denne eksoplaneten å ha liv. I det siste trinnet bestemte vi eksoplanetens tetthet og sammensetning.
TOI-560c Resultater og analyse
Volumet til eksoplaneten var 1479×1022 m3. Vi fikk oppgitt en eksoplanets bane rundt stjernen. Den varer 1631 206,08 sekunder. Ved hjelp av Keplers tredje lov beregnet vi at eksoplanetens avstand fra stjernen er 0,12494 Au, eller 1,869 089 459×1010 m. Vi hadde temperaturdata tilgjengelig. Den er 225 +/- 15oC. Spørsmålet var om det var mulig å leve på den. Svaret vårt er "nei". Vi fant ut at det er en fast planet med en tetthet på 2185 kg/m3. Ut fra dette konkluderte vi med at hovedbestanddelen av overflaten på denne planeten sannsynligvis er kvarts.
TOI-560c Konklusjoner
Vi har beregnet de grunnleggende dataene om eksoplaneten TOI-560c. Men det er bare et skall. Det er for eksempel ikke sikkert at temperaturen er den samme overalt på overflaten. Europeerne mener at denne eksoplaneten er av typen Mini-Neptun. Men amerikanerne hevder at den skal være en slags superjord. Her melder spørsmålet seg om det likevel kan finnes liv her. Hvor tykk er planetens atmosfære? Er ikke atmosfæren egnet for liv? Hvor stor er den omtrentlige prosentandelen av drivhusgasser? Disse spørsmålene kan vi sannsynligvis ikke svare på ennå.
For at forskningen og kunnskapen skal bli dypere, må det bygges et mer perfekt matematisk program som, basert på bilder direkte fra verdensrommet, kan beregne nøyaktig hva vi vil be det om. Bildene fra verdensrommet vil bli tatt av en sonde som er en kunstig satellitt til jorden. Den skal være utstyrt med et svært kraftig teleskop som viser alt nøyaktig. Denne sonden må imidlertid kunne kontrolleres. Eller et enklere alternativ, og det er Webb-teleskopet.
I tillegg til bilder bør fokuset være på spektralfordelingen. Mange ting kan leses ut fra den, for eksempel sammensetningen av atmosfæren. Men fremfor alt bør disse undersøkelsene utføres regelmessig, ellers vil man ikke oppdage noe mer.
Understøttende filer:
